Start › Deler › Bremser › Skivebremser — rens, slitasje og luft i systemet
Skivebremser — rens, slitasje og luft i systemet
Jeg er ikke sykkelmekaniker, men jeg pendler med skivebremser gjennom alt salte Oslo kan tilby, og jeg har lært at nesten alt bremselagre er tre ulike problemer: en skjev skive, fete klosser eller luft i systemet. To av dem kan du sjekke og ofte fikse selv. Det tredje lar jeg være, og du bør også gjøre det.
Finn ut hvilket av de tre problemene du har
Jeg starter alltid med å lytte og løfte. Sykkelen i stativ, hjulet snurrer fritt: gnir det jevnt rundt hele omdreiningen, eller bare på ett sted? Gnissende på ett sted er en skjev skive. Jevn, tung motstand er klosser som ligger for inntil — eller stempler som ikke går tilbake. Og en bremseløp som går langt ned mot styret uten å grippe, er luft i systemet eller fete klosser.
Så en lukt-test: brems som lukter svidd, varm og svak etter en nedoverbakke har som regel klosser som har brent seg, eller fete klosser som glir i stedet for å gripe. Tre problemer, tre løsninger — og du sparer deg for å bytte deler som er friske.
Skjev skive: se først, grep etterpå
Sjekken gjør du med øynene. Hold sykkelen i stativ, snurr hjulet og se på skiven mot et fast punkt — bremseløpet, en bremsesko, bare noe du kjenner avstand fra. Skiven skal snurre rett. En liten sideveis avvik på en halv millimeter hører hverdagen til og kan ikke høres. Har skiven hatt et fall eller en tur i bilen, kan den være bøyd mer.
Min grense går slik: en skive som bare gnisser lett på ett sted lever jeg med til den neste kontrollen, særlig om vinteren når grusen gjør det umulig å høre forskjell på liten skjevhet og skitt. En skive som slår synlig mer enn en millimeter, sender jeg med verkstedet — de retter den med et egnet verktøy, eller den byttes. Jeg har forsøkt å rette skiver med vanlig tang selv, og resultatet var to skiver som havnet i skraphaugen. Det ser enkelt ut. Det er det ikke.
Fete klosser: hyle og glipp
Fett på skiven kommer nesten alltid fra en kjedeoljehendelse eller fra fingre du ikke tenkte over. Skiven som skal være helt ren er speilgrå med fine riller; fete partier skinner annerledes og ser våte ut selv når de er tørre. Symptomet er en brems som hyl og glipper i pulser, særlig når den er våt.
Skiven rengjør jeg med isopropanol og en ren papirklut, og jeg vasker aldri med kjøkkenpapir som har vært borte i husholdningen — den kan sitte fett i. Klossene er vanskeligere: friksjonsmaterialet suger fettet inn, og overflaten kan pusses lett med fint sandpapir hvis det bare er ytterst. Har fettet kommet dypt, bytt klossene, det finnes ingen redning. Og følg kilden: finn oljelekkasjen eller smørehendelsen først, ellers gjentar det seg i neste uke.
Myk følelse: her setter jeg streken
Bremseløp som trekker seg stadig nærmere styret tur for tur, uten at klossene er slitte, betyr luft i det hydrauliske systemet — eller i verste fall en lekkasje. Dette er punktet der jeg pakker sammen verktøyet og skriver en lapp til verkstedet. Å åpne et hydraulisk system og bløde det krever riktig væske, riktig prosedyre og renslighet jeg ikke vil svare for. Luft i bremsene er ikke en lydfeil, det er sikkerhetsutstyr som har sluttet å gjøre jobben.
På en mekanisk skivebremse er det annerledes: der er det en vaier, og litt myk følelse er ofte bare slack du tar bort med justeringsskruen på bremseløpet. Men på hydraulikk er grensen tydelig: klosser, rens og sjekk gjør jeg. Alt som krever at systemet åpnes, tar verkstedet. Det er også der bremsene mine har holdt seg bra gjennom flere vintre.
Vinteren spiser skiver og klosser
Salte og grusete vinterveier i Oslo lager en sliteblanding som setter seg som sement på skivene og spiser klossene raskere enn sommeren noen gang klarte. Jeg skyller sykkelen ned — skive og caliper med forsiktig stråle, aldri høytrykk mot lagrene — tørker skiven med ren klut og gir isopropanol når den skal være helt ren. Hylen fra våte klosser etter en snøtur er normalt; hylen fra tørre klosser på en ren skive er et symptom.
Jeg ser til tykkelsen på klossene hver måned fra desember, og til skivens minstetykkelse to ganger i året med en skyvelær. Skiver er billige i forhold til det de bremser, og en skive under minstemålet kan skjeve seg under varme — da har du et problem midt i en bakke ned mot Maridalsveien.
Sjekkliste i rekkefølge
- Sett sykkelen stødig i stativ, og test alltid bremser etter jobben
- Snurr hjulet fritt og se hvor skiven gnir: ett sted er skjevhet, hele veien er klossavstand
- Se på skivens overflate mot lys: skinnende fete partier betyr rens med isopropanol
- Sjekk klossetykkelsen: under 0,5 mm friksjonsmateriale er bytte
- Mål skivetykkelsen med skyvelær mot den graverte minstegrensen
- Sjekk at bremseløpet er fast og kort — myk og langt betyr luft, ikke juster deg rundt det
- Rens skiven med isopropanol og ren klut etter salte uker
- Luft i systemet, stempler som setter seg, skiver bøyd over en millimeter: verksted
Hvor jeg stopper: Her er min grense skrevet med blyant over verktøykassen: det hydrauliske systemet åpner jeg aldri. Å bløde bremsene, bytte væske og sjekke pakninger er verkstedjobb, og det betyr at «myk bremseløp» alltid er en tur til sykkelverkstedet på hjørnet, ikke et prosjekt i gangen min. Jeg tar klosser, rens, avstandsjustering på mekaniske bremser og alt som kan sjekkes med øyne og skyvelær. Resten er borte i karbon-kategorien: alt jeg ikke kan teste trygt hjemme, lar jeg være.