Sykkelstell

Sykkelstell du gjør selv — steg for steg

Start › Bremser

Bremser

Bremsene er det jeg helst ikke gjør feil to ganger. Her står hva jeg sjekker før jeg strammer igjen, og hva jeg overlater til verkstedet.

Bremsene er det jeg helst ikke gjør feil to ganger. En kjede som ryker betyr at du blir stående, en bremse som svikter betyr noe annet, og derfor behandler jeg bremsene med en helt annen grad av forsiktighet enn resten av sykkelen. Alt jeg gjør på bremsene gjør jeg to ganger: én gang for å justere, én gang for å kontrollere at justeringen holdt.

De to typene jeg har på syklene mine er felgbrems og skivebrems, og de krever hver sin rutine. På felgbremsen sjekker jeg klossenes slitasje, avstanden til felgen og at felgen ikke har blitt skjeiv. En skjeiv felg kjennes som en pulserende bremse, og den rettes med en eikejustering, ikke med bremsen. På skivebremsen sjekker jeg bremseklossenes tykkelse, at skiven er rett, og at det ikke har kommet luft eller fuktighet inn i systemet.

Skivebremsen har en egen lyd som forteller nesten alt. En hvinende lyd betyr som regel at klossen eller skiven har fått olje på seg, og da er rengjøring med alkohol eneste botemiddel. En skrapende lyd betyr at skiven er skjeiv eller at klossen står skjevt i kallemperen. En død, myk følelse i håndtaket betyr at det er luft i systemet, og da lufter jeg eller leverer sykkelen til verkstedet — lufting av hydrauliske bremser er det ene jeg ikke gjør selv.

Her står det hva jeg sjekker før jeg strammer igjen, hva jeg overlater til verkstedet, og hvilke feil jeg har gjort selv. Jeg har én gang kjørt med bremseklosser som var under grensen, fordi jeg bare så på dem ovenfra i stedet for å måle tykkelsen, og det ble en tur ned Storo-bakken jeg fortsatt husker. Etter det måler jeg, uansett hvor tykke de ser ut.

Tekster i denne kategorien