Start › Deler › Utstyr og elsykkel › Pumpe og verktøy på tur — hva du egentlig trenger

Pumpe og verktøy på tur — hva du egentlig trenger

Jeg er ikke sykkelmekaniker, jeg sorterer post i Oslo og pendler tjuefem minutter hver dag, året rundt. Vesken min på sykkelen har gått fra å være en halv verktøykasse til noe som veier under en halv kilo, uten at jeg har blitt stående hjelpeløs i sluddeet ennå. Her er hva som faktisk blir brukt, og hva som ble igjen hjemme i skapet.

Minipumpe eller ståpumpe — svaret er begge

Dette er ikke et enten-eller. Ståpumpen bor i leilighetsgangen min og brukes hver uke. Den har trykkmåler, står stødig på gulvet, og får 4,5 bar i bakdekket på rundt tjuefem pumpetak. Minipumpen får aldri opp samme trykk: regn med hundre pumpetak og en følelse av at armen gir seg før dekket gjør det, og land på kanskje 3 bar etter en flat på veien. Det holder — til hjemmet.

Derfor er fordelingen enkel: ståpumpen vedlikeholder, minipumpen redder. Jeg har sett folk kjøpe en dyr liten pumpe i den tro at den skal erstatte den store, og så gå rundt hele vinteren med halvt tomt dekk fordi det aldri blir ordentlig fylt. Kjøp en enkel, solid ståpumpe med måler til gå-på-jobben-pris, og en lett minipumpe til vesken. Sammen koster de mindre enn én tung tur med taxi.

Ventiler: presta og schrader

Før du kjøper pumpe, se på hjulet ditt. Det finnes to ventiltyper, og det er rene spesifikasjoner, ikke merkevarer. Presta er tynn, har en liten mutter i toppen som du skruer løs før du pumper, og sitter på de fleste smalere felger. Schrader er bredere og ser ut som ventilen på bilen dekselet står ved siden av. Ingen av dem er bedre; de krever bare hver sitt hode.

De fleste pumper i dag har hode for begge, ofte ved at du snur en innvendig pakning. Test det hjemme før du trenger det i mørket på Grorudveien i november. Presta-ventilen har forresten en fordel verdt å vite: mutteren du skrur opp holder ventilen lukket, så trykket siver ikke like fort mellom pumpene. Men glem aldri å skru mutteren helt inn igjen etterpå — jeg har sett halvfulle dekk forårsaket av akkurat det.

Trykk: sjekk oftere enn du tror

Dekk mister luft hele tiden, rundt en bar i uka på en pendler, fortere når det blir kaldt. Et dekk på 4,0 bar i september kan stå på under 3,0 bar i januar uten at noe er i stykker. Og et for lavt dekk i salte vinterveier er den sikreste måten å få flathjul på: hjulet klemmer slangen mot felgen i hver kant og hvert hull i asfalten, og slangen ryker i to hull side om side.

Min rutine er på søndagskvelden, før arbeidsuka: begge dekk på måleren, topp opp med ståpumpen, to minutter totalt. Det er den billigste forsikringen jeg har. Kjører du på følelse og bare klemmer dekket med tommelen, klemmer du forresten ingenting — med 4 bar i dekket gir tommelen seg lenge før dekket gjør det. Bruk måleren, enten den på pumpen eller en liten egen.

Hva som bor i vesken om vinteren

Fra november til april ligger dette i vesken: en reserveslange i riktig dimensjon, en lappekasse med slipepapir og gummilim, to dekkavtakere i plast, minipumpen, og en gammel vott til å ta på fingrene når det er minusgrader og du må kjenne etter glass i dekket. Salte, grusede vinterveier i Oslo spiser slanger fortere enn asfalten gjør sommerstid — jeg har hatt to flathjul i én uke i februar, begge fra ukjent skitt du aldri finner.

Om sommeren kutter jeg slangen og beholder lappene. Poenget er ikke å overleve alle scenarioer, men å komme hjem. En slange tar fem minutter å bytte, en lapp tar ti, og minipumpen får deg til nærmeste stasjon der du kan toppede ordentlig. Vesken veier dermed det halve av hva den gjorde for ti år siden, og jeg har ikke angret en eneste gang.

Det jeg sluttet å pakke

Multisværen ligger nå i verktøyskuffen hjemme. Den er solid, veier for mye, og det eneste jeg noensinne brukte den til på tur var å stramme en setepinne som aldri hadde løsnet likevel. CO2-patroner droppet jeg også: en patron er brukt etter én fylling, og den gangen jeg virkelig trengte den, hadde jeg allerede brukt den på et saktepunktopphold to uker tidligere. Minipumpen går aldri tom.

Det jeg har igjen, er det jeg faktisk har brukt minst én gang. Resten var teoretisk beredskap, og teoretisk beredskap er tung i ryggen hver eneste dag. Pendlervesken skal veie mindre enn regnjakka. Alt annet er hjemme, der det står stødig i skapet og venter på søndagskvelden.

Sjekkliste i rekkefølge

• Sett sykkelen stødig i stativ eller mot veggen før du jobber med hjulene, og test alltid bremser etter du er ferdig
• Finn ut hvilken ventil du har: presta er tynn med en liten mutter i toppen, schrader er bred som på en bil
• Sjekk dekktrykket én gang i uka om vinteren — rundt én bars lufttap i uka er normalt, ikke en lekkasje
• Pump hjemme med ståpumpe med trykkmåler; på min pendler er 4,0 bar foran og 4,5 bar bak passe på 37 mm dekk
• Ha minipumpe, reserveslange, lapper og dekkavtakere i vesken fra november til april, og en vott til kalde reparasjoner
• Test minipumpen hjemme én gang på et hjul du allerede har fylt, så du vet hvordan hodet festes i mørket
• Kjøp ståpumpe med trykkmåler — den billigste uten måler sparer deg for ingenting og gir deg for lavt trykk hele vinteren
• Bytt til reserveslange hjemme i ro, og lapp den gamle på kjøkkenbordet med god tid