Start › Deler › Hjul og dekk › Dekk — trykk, mønster og når de er tomme
Dekk — trykk, mønster og når de er tomme
Jeg er ikke sykkelmekaniker, men dekk er den delen jeg har flest meninger om, fordi det er det eneste som møter veien. Etter tjue år på pendleren gjennom salte Oslo-vintre har jeg lært at de fleste dekkproblemer ser ut som annet: tunge sykler, hakkete gir og vondt i hendene er ofte bare trykk og slitasje som har fått stå for lenge.
Den vanligste feilen er for mye luft
Alle pumper for hardt. Maksimumstrykket på dekksiden er en testverdi, ikke et råd, og en pendler med 35–40 mm dekk har ingen ting igjen av det. Jeg kjører 4,5–5 bar bak og en halv bar mindre foran, justert etter min vekt og last. Sykkelen ruller nesten like lett, grepet på våt asfalt og grus blir merkbart bedre, og hendene slutter å nummenne på Kjelsåsveien etter en hard dag.
Trykket sjekker jeg ukentlig med måler, ikke med tommelen. Luft forsvinner ut av slangen av seg selv, omtrent en bar i måneden, og et dekk som kjentes fint i fredags kan være halvfullt neste fredag. Om vinteren sjekker jeg enda oftere, for kald luft presser den litt lenger ned, og trykket i dekket som skal gi grep på is er det siste du vil gjette på.
Les dekket før det leses for deg
Sliteindikatoren er en liten fordyping eller hullinje i mønsteret, ofte merket TW på siden. Når mønsteret er slitt ned til den, er dekkets jobb gjort. Ruller du videre, ruller du på sliten gummiblanding som ikke lenger tar bort vann — og da er det bremseveien, ikke komforten, som betaler regningen.
Siden er minst like viktig som mønsteret. Små riller og tørre sprekker i sideveggen er gummien som eldes, og de betyr at dekket nærmer seg slutten selv om mønsteret er fint. Snitt der kordene — tekstilstråene under gummien — er synlige, er bytt nå, ikke i helgen. Og en kul eller bølge i siden er luft som har funnet veien mellom lagene. Slike dekk ruller jeg aldri videre på, og det gjør du heller ikke.
Vinteren: glass, salt og pigger
Oslos vinterveier er kornete av salt og grus, og de spiser dekk fra november. Små glasskår setter seg i mønsteret og jobber seg innover for hver tur. Jeg går over begge dekk med fingrene en gang i uka — forsiktig, med tynne hansker — og trekker ut det som sitter og skraper i gummien. Et lite skår som får stå, blir til et hull før påske.
Fra desember pendler jeg på dekk med pigger, og det har gjort det kaldeste halvåret fra noe jeg gret over til noe jeg ikke tenker på. Piggene slites unødvendig på tørr asfalt, så jeg unngår ikke dem — jeg bare aksepterer at de er slitedeler. Om våren bytter jeg tilbake, og da gjør jeg dekkbyttet til en full sjekkerunde: trykk, mønster, sidevegger, og et blikk på felgbåndet mens hjulet er av.
Roter, for bakdekket jobber dobbelt
Bakdekket bærer mest vekt og leverer alle kraftene fra tråkkingen, og det slites ut på en halv til en tredjedel av foran sin levetid. Jeg roterer dekk en gang i året, gjerne i april når jeg bytter til sommerdekk, så lenge mønsteret tillater det. Det er femten minutter som sparer et dekk.
Rotering er også når jeg ser om felgen har en åtte, om felgbåndet ligger der det skal, og om insiden av dekket har fått de fine tørre ripene som forteller at noe har jobbet der det ikke skulle. Å ta et dekk av sykkelen to ganger i året gjør deg kjent med alle disse detaljene, og kjennskap er det som gjør at du ser feilen før den ser deg.
Når dekket må av
En punktering som gjentar seg på samme sted betyr som regel at noe sitter i dekket, eller at felgbåndet har flyttet seg. Da av hjulet, løsne én side av dekket med baglås — ikke skrutrekker, det er slik felger får hakk — og går over innsiden med fingrene først, deretter med en klut.
Sjekk alltid at dekket sitter jevnt etter montering: linjen merket på siden av dekket skal holde jevn avstand til felgen hele veien rundt. Pumpe til nesten riktig trykk før du setter hjulet tilbake, så ser du feilmontering før den strammes fast. Og pumpes dekket hardt opp med slangen kilt mellom felg og dekkkant, kan du høre det lille klikket som betyr at du starter på nytt.
Sjekkliste i rekkefølge
- Sett sykkelen stødig i stativ, og test alltid bremser etter jobben
- Sjekk trykket ukentlig med måler: 4,0–5,5 bar på pendlerdekk, ikke maksverdien på siden
- Gå over begge dekk med fingre en gang i uka om vinteren — glass og grus ut
- Se etter sliteindikatoren: er den borte i mønsteret, er dekket ferdig
- Inspiser sideveggene for sprekker, snitt med synlige korder og bølger
- Pump igjen før hver lang tur — et dekk mister en bar på en måned uten at du merker det
- Roter dekk en gang i året, foran og bak
- Sprekker i sideveggen, dekk uten mønster igjen eller gjentatt punktering på samme sted: kjøp nytt
Hvor jeg stopper: Dekk, slanger og felgbånd er hjemmeområde, og det liker jeg, for det er enkle deler med store konsekvenser. Men stopper jeg ved skjeve felger som skal sentreres, ved hjulnav med spill, og ved alt som handler om å bygge eller sentrere hjul — det er håndverk som krever verktøy og øvelse jeg ikke har, og det tar sykkelverkstedet. Og hvis hjulet slår, sjekker jeg alltid om felgen er frisk før jeg setter i nytt dekk; et dekk på en skjev felg er penger kastet.