StartDelerUtstyr og elsykkel › Skjermer og bagasjebrett — montering som holder

Skjermer og bagasjebrett — montering som holder

Jeg er ikke sykkelmekaniker, men etter tjue vintre i salte Oslo-veier vet jeg én ting om skjermer: det er sjelden plasten som gir seg. Det er rustne festepunkter og feil vinkel. En skjerm som står skjevt, gnager mot dekket hver omdreining til plasten slites gjennom, og et bagasjebrett som er montert på tvers, trosser festene i hver klump med våtsnø.

Avstand skjerm–dekk5–10 mm hele veien rundt; mindre avstand gir gnaging på én gang
FestepunkterSjekk skruer og klemmer i november og igjen etter påske
Bagasjebrett, lastHold deg godt under maksgrensen, typisk 15–25 kg — overbelastning drar festene ut
Tidsbruk30–45 minutter per skjerm med innvendig torx og fastnøkler
Skjermer og bagasjebrett — montering som holder
En skjerm som ligger rett over dekket med luft imellom, holder hele vinteren — en som gnager, holder til mars.

Hvorfor skjermer skraper

En skjerm henger på noen få skruer og noen tynne plastører, og alle sammen jobber mot salt, grus og fukt fra november til mars i Oslo. Skruen ruster fast i gjengetappet, plastøren blir sprøtt i kulde, og én kalduffsel mot iskanten er nok til at alt forskriver seg en millimeter. Millimeteren blir til gnaging, gnagingen til slitasje, og i mars henger skjermen i én eneste skrue og klapper mot dekket for hvert hjulslag.

Den andre store synderen er vinkelen. Skjermen skal ligge konsentrisk rundt dekket, med jevn avstand hele veien. Montert for lavt eller skjevt, tar dekket den i én side ved første bump. Da hjelper det ikke at du strammer til — du strammer da bare en feil plassering fast. Finn først avstanden, stram deretter.

Slik monterer jeg en skjerm

Sykkelen står stødig i stativet, og jeg begynner med å løsne alle skruene så dekket kan festes løst først. Sett skjermen på plass, se på den rett forfra: skal den ligge midt over dekket, med 5–10 mm luft hele veien rundt. Snurr hjulet rolig og se på avstanden mens det går — der det blir smalt, skyver du skjermen på plass før du strammer noe.

Først da strammer du, én skrue om gangen, litt i hver, ikke full kraft i én. Plast holder ikke for hardt grep; de tynne festene sprekker tvert av, og da er skjermen til livstid i en skuff. Fest til slutt bakenden av skjermen til bakhjulets festepunkter, og sjekk at den lille flapen bak henger lavt nok til å ta sprutet fra hjulet — det er den som holder ryggen din tørr, og det er hele grunnen til at skjermen finnes.

Bagasjebrett — flat, rett og ikke overlastet

Et bagasjebrett skal ligge flatt og bære lasten rett ned i rammen, ikke i setepinnen. Har sykkelen øyelag nede ved bakhjulet, er det der festet hører hjemme; brettet som klemmes rundt setepinnen bærer all vekten i én klemme, og klemmen glir i neste langbakke. Stram festene jevnt, og bruk momentnøkkelen hvis du har en — 5–6 newtonmeter på min sykkel, ikke styrke.

Lasten er like viktig som festet. Maksgrensen står på brettet, ofte mellom 15 og 25 kilo, og den gjelder brettet, ikke kreativiteten din med strikk. Overbelastet brett bøyer seg i festepunktene, og ett år med sekker som veier mer enn noen gang har nøyd seg med å skru de øverste festene en halv omdreining løs hver uke. Vekk med strikk i bordplater: f fest lasten med spennstropper rundt brettet, ikke rundt eikene.

Oslo-vinteren spiser festene

Saltet og våtsnøen kommer til festepunktene lenge før du ser rusten. Min rutine er derfor to ganger i året: i november, før frosten setter seg fast, og i april når isen er borte. Jeg tar ut hver skrue, rengjør gjengetappen, smører en dråpe olje, og setter den tilbake. Det tar tjue minutter og redder både skruer og gjengetapper fordi saltet får ikke taket det som allerede er oljet.

Sammen med det, vasker jeg skjermene ned hver uke om vinteren, samme gang som resten av sykkelen. Saltmøkka samles i sprekken mellom skjerm og dekk, og der spiser den plasten på en sesong. En bøtte med lunkent vann og en klut er alt. Du trenger ikke høytrykksspyler — vannstråle mot lagre er aldri bra, og skjermen trenger heller ikke den.

Lys og refleks må ikke skjules

Skjerm og bagasjebrett tar plass, og det er lett å montere dem slik at baklyset havner i skyggen av sekken, eller refleksen bak skjermen. Etter montering, gå bak sykkelen og se fra kjøretøyets høyde: skal lyset ses, og skal refleksen henge fritt. Har du lysfestet på bagasjebrettet, sjekk at lyset peker bakover og litt ned, ikke inn i sekken som nettopp ble montert på plass.

En pendler i Oslo-trafikk lyser mer enn den lyser til seg selv i mørket fra oktober til mars. Skjermen som holder deg tørr og lyset som gjør deg synlig, hører sammen — og de to skal ikke slåss om samme plass på rammen.

Sjekkliste i rekkefølge

Hvor jeg stopper: Skjermer og bagasjebrett er jobb jeg gjør i gangen, men ødelagte festepunkter på rammen lar jeg være. Er øyelaget for bagasjebrett revet ut eller gjengetappen i rammen skadet, er det verksted — et nytt gjenget hull i stålrør er håndverk jeg ikke gjør med øyemål, og et feilbet hullet er verre enn ingen skjerm. Karbon er ikke min greie uansett: klemmer som kniper hardt rundt en karbonramme er en dårlig idé, og da rådfører jeg meg med sykkelverkstedet før jeg monterer noe som helst.