Sykkelstell

Sykkelstell du gjør selv — steg for steg

Start › Stell › Tørrolje eller våtolje — valg etter været

Tørrolje eller våtolje — valg etter været

Jeg er ikke sykkelmekaniker, men jeg har oljet pendlerkjeder gjennom tjue vintre i Oslo, og jeg har landet på et svar som fungerer her: du trenger begge typer. Tørrolje om sommeren fordi den samler mindre skitt, våtolje om vinteren fordi den tåler regn og saltgrøt. Problemet er ikke valget, det er å bytte riktig.

Tørrolje eller våtolje — valg etter været
To flasker i skapet: tørrolje til mai–september, våtolje til alt det våte imellom — og avfetting ved skiftet.

Kort fortalt

Forskjellen er egentlig bare limet

Alle kjedeoljer gjør samme jobb: de legger seg inne i leddene og reduserer friksjon mellom bolt og bøsning. Forskjellen ligger i hva som skjer med overskuddet. Tørrolje inneholder løsemidler som fordamper, og etterlater en tynn, nesten tørr film. Den fanger ikke støv. Ulempen er at den vaskes ut av alt — regn, våt grus, saltløsning fra vinterveiene.

Våtolje forblir klissete. Den klarer seg gjennom en hel tur i sludd, og den beskytter leddene når alt annet vaskes vekk. Prisen er at den samler alt som flyr rundt den: sand, grus, bremseslam. En kjede oljet med våtolje og glemt i to uker er en slipepasta, ikke en drivverk.

Det er fristende å lete etter én olje som gjør alt, og produsentene vet det — etikettene lover «allvær» og «langvarig effekt». Min erfaring etter mange flasker i skapet er at de to typene fortsatt finnes fordi ingen har klart å blande dem skikkelig. En olje som er klissete nok til å overleve vinteren, er klissete nok til å samle sommerens støv. En olje som er tørr nok til sommeren, er borte etter første sludd. Det er ikke teknologi som mangler, det er fysikk. Så jeg sluttet å lete, og kjøpte to flasker. De står ved siden av hverandre, og datoen jeg bytter er været i Oslo, ikke etiketten. Det koster deg en flaske mer i året enn «allværsvarianten» — men sparer deg for å olje en kjede som aldri egentlig er smurt.

Når jeg bruker hva

Min sesongdeling er enkel: tørrolje fra mai til september, når veiene er tørre og støvet er den verste fienden. Våtolje fra oktober, når regnet kommer og veiene blir våte, og salte vinterveier snart gjør jobben sin. Jeg skifter når været skifter, ikke etter kalenderen — en tørr oktoberdag kan fortsette med tørrolje en uke ekstra.

Om vinteren er det uansett oljetypen som vinner: i salte perioder vaskes alt ut av kjeden på få turer, og det som trenger å gjøre er ikke å velge riktig olje, men å olje oftere. Våtolje én til to ganger i uka, tørk etter hver tur. Vinteren er en hyppighetskonkurranse, ikke en kvalitetskonkurranse.

Vinteren bryter alle regler

Salte vinterveier i Oslo er en konstant kampanje mot kjeden. Saltløsning spruter opp, legger seg i leddene, og tørker til krystaller som trekker fukt. Ingen olje holder det ute i en hel uke med pendling. Det er derfor intervallene mine krymper om vinteren, og det er derfor jeg tørker kjeden med klut etter hver tur — det fjerner saltet før det tørker inn.

Jeg lærte dette på den harde måten. Kjeden som brast i 2018 på stigningen opp mot Kjelsås, hadde ikke bare overlevd slitegrensen — den hadde også fått for lite oppmerksomhet gjennom en hel vinter med salt og grus. Slitemålet kom etterpå, oljerytmen kom etterpå. Saltet vant den vinteren, og jeg lå i snøhaugen. Oljetypen var nesten likegyldig den sesongen — hyppigheten var alt som talte, og det har den gjort siden.

Å bytte mellom oljene

Skifter du fra våtolje til tørrolje om våren, avfetter du kjeden først. Blandede oljer gir en halvklissete, halvtørr film som gjør det verste fra begge verdener: den fanger skitt og vaskes ut samtidig. Avfetting, tørking, og deretter den nye oljen — det er hele prosessen, og den tar tjue minutter én gang i året.

Jeg gjør dette i den store vårskjenken, sammen med den grundige vasken etter vinterens salt. Ny rens, ny olje, ny sesong. Og en ting til: etter hver vask, eller en tur i styrtregn, er oljen delvis vasket ut — olje på nytt når kjeden er tørt, uansett hva etiketten lover om «langsiktige effekter».

Praktisk om våren, når du bytter: gjør det i den store vasken, ikke som en egen kveldsjobb. Kjeden skal uansett ha en grundig rens etter vinterens salt, og avfettingen som fjerner våtoljen fjerner saltgrøten i samme håndtak. Trå baklengs mens du trekker en klut gjennom, påfør avfetting, gjenta til kluten kommer relativt ren ut, og la kjeden tørke helt. Så kommer tørroljen, en dråpe per ledd, gjennom alle gir, tørk av overskuddet. Hele prosessen tar tjue minutter med god tid, og det er den samme prosessen uansett hvilken vei du bytter — vinter til sommer, eller tilbake om høsten. En gang til i året, og kjeden får det den trenger i stedet for en forhandling mellom to oljer som ikke liker hverandre.

Vanlige feiler

Les videre